Jeg har hatt en så utrolig lærerik og fantastisk kveld!
Både Eivind (konsertmesteren) og Therese (hun som pleier å være konsertmester når Eivind er syk) var borte fra øvelsen i kveld, og Kristin (USOs tidligere konsertmester) omtrent nektet å sitte på konsertmesterplassen, så jeg sa at dersom Kristin satt ved siden av meg, så kunne jeg godt prøve meg som konsertmester. Det var det ingen som protesterte mot, så da ble det det.
Og det var SÅ gøy, en veldig stor utfordring, og nesten uvirkelig! Jeg var så nervøs i starten, men det løsnet etterhvert, og jeg tror jeg lærte så utrolig mye bare på de få timene som konsertmester for et symfoniorkester.
Soloene gikk faktisk ikke så dårlig, tatt i betraktning at jeg ikke var forberedt på å spille de og bare har hørt symfonien en gang før.. Det at det ikke ble en sånn «la oss unngå konstertmestersoloene fordi konsertmesteren ikke er her»-stemning satte jeg utrolig stor pris på!!
Noe av det beste med det hele var at jeg overhodet ikke følte at dirigenten tok meg useriøst selv om han sikkert merket at jeg normalt ikke sitter i den stolen, og at det ikke virket som om hverken orkesteret eller dirigenten latet som om det ikke var noen konsertmester der. Det å bare kunne ta dirigenten i hånden før og etter en øvelse var jo STORT!
Jeg føler meg så fantastisk bra nå etter øvelsen! Jeg er så glad at jeg fysisk må stoppe meg selv i å skrive i caps-lock og å slenge med en haug med smileys.. Så bra har jeg ikke følt meg på lenge, så det i seg selv er jo ikke dumt i det hele tatt. Dette var virkelig en opptur, en sinnsykt bra opplevelse og en utrolig god erfaring!
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne sjansen, og nå skal jeg bare nyte denne følelsen så lenge den varer!